Pliktdelsarv: Hvor mye kan du bestemme selv i testamentet?

27. mars 2026

Mange tror de kan testamentere alt til hvem de vil. Men har du barn, setter arveloven grenser. Pliktdelsarven sikrer at barna dine arver en viss del — uansett hva testamentet sier. Her forklarer vi reglene, unntakene, og hvor mye du faktisk kan bestemme selv.

Hva er pliktdelsarv?

Pliktdelsarv er den delen av arven som er «reservert» for dine livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn). Den kan ikke testamenteres bort til andre.

Etter arveloven § 50 utgjør pliktdelsarven 2/3 av arven. Det betyr at du fritt kan disponere over 1/3 — den såkalte friarven.

Beløpsbegrensningen: 15 G per barn

Selv om pliktdelsarven er 2/3, er den begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet (ca. 1,9 millioner kr i 2026) per barn. Har du stor formue, kan du altså testamentere bort mer enn 1/3.

Eksempel: Du har 2 barn og en formue på 10 millioner kr.

Pliktdelsarv: 2/3 = 6,67 mill — men maks 15 G per barn = 3,8 mill totalt
Du kan fritt testamentere: 10 - 3,8 = 6,2 millioner kr

Hva kan du bestemme med den frie tredjedelen?

Friarven (1/3, eller mer ved stor formue) kan du testamentere til:

Ektefelle eller samboer — ekstra sikkerhet utover minstearven
Et spesifikt barn — f.eks. barnet som tar over familiebedriften
Barnebarn — hoppe over en generasjon
Veldedige organisasjoner
Venner eller andre — hvem som helst du ønsker

Kan du fordele pliktdelsarven ulikt mellom barna?

Nei — pliktdelsarven skal fordeles likt mellom barna. Men friarven kan du fordele fritt. Så du kan indirekte «favorisere» et barn ved å gi friarven til det barnet.

Ektefelles minstearv

Ektefellen har rett til en minstearv på 4 G (ca. 520.000 kr i 2026). Denne minstearven går foran barnas pliktdelsarv. Det betyr at hvis boet er lite, kan barna faktisk arve mindre enn 2/3.

Samboers stilling

Samboere med felles barn har rett til arv på 4 G, lik ektefellers minstearv. Samboere uten felles barn har ingen arverett — og må sikres gjennom testament.

Les mer: Arver samboere hverandre?